5,0m2 - men dårlig med bølger på Larkollen

Lørdagen begynte med regn på vei ut til Larkollen, men vel fremme var det bare sol, vind og blide fjes å se på stranden. Rigget 5,0m2 og dro ut til Hvalen hvor det var merkelig lite bølger. Inni mellom kom det noen hyggelige sett, det dårlige været lenger inn i landet gjorde imidlertid sitt til at vinden ble litt varierende og noen ganger forsvant helt. Synd for det gjorde jo sitt til at det ikke var noe bra bølger( Fredagen var klart bedre) Legger ved noen bilder fra dagen som er tatt ute ved Hvalen.

Superhelgen starte bra

Meterologen lovet bra med vind hele helgen, jeg startet helgen med en behagelig kveldssession på Larkollen med 4,4m2. Etter en time med 88 liter under beina fant jeg ut at det var på tide å prøve noe mindre og byttet til 78 liter som holdt resten av kvelden. Runar, Mathias, Jørgen og jeg fant etter hvert ut at det var på tide å sjekke forholdene på Sletter. Noen av oss kom seg enkelt opp og fikk gleden av å leke oss med noen av de bedre og større bølgene vi har hatt der ute på lenge. Etter hvert begynte det å bli dårlig med vind og jeg snudde nesen hjemmover. På vei forbi store Sletter ser jeg en fyr som kommer gående sydover på øya med alt windsurfingsutstyret på hode. Jeg begynte jo å lure på hva dette var for en raring som bærer utstyret sitt utover på Sletter når vinden var i ferd med å løye. Etter hvert kom jeg så nærme øya at jeg kjente igjen Jørgen. Mens jeg prøvde å komme meg i land før det løyet helt sjøsatte Jørgen utsyret og gjorde et helhjertet forsøk på å komme seg ut til pointet hvor bølgene brøt. All honnør til Jørgen som viste en fantastisk vilje til å komme seg ut til bølgene, synd da bare at forsøket knapt kan kalles vellykket da det nesten hadde løyet helt når han omsider kom seg ut. Brukte vel nesten en time på å komme seg inn igjen til Larkollen. Men som sagt, et imponerede forsøk det virkelig står respekt av.
Hadde opprinnelig tenkt å fortsette sydover og tilbringe lørdag og søndag i Varberg sammen med bl.a. Tormod, men etter å ha sjekket prognosene etter fredagens seiling var det jo klart at det fristet mer med 4,4m2 på Larkollen enn 5,3m2 i Varberg. Så da får Varberg vente til en annen helg, fristet jo heller ikke nevneverdig å stange i køen på E6 den siste søndagen i fellesferien.

Delaminering

Like før kulingen slo til for 3 uker siden, delaminerte jeg det største brettet mitt, en custom Goya på ca 95 liter. Skullle bare en ut i bølgene i Varberg og merket allerede på den første turen utover at noe var galt. Sjekket først finna med den satt som den skulle og etter å ha ridd bølgene innover med "fulldempa" brett bar det rett i land hvor jeg etterhvert kunne konstantere att brettet hadde delaminert. Ca 75% av skroget under brettet hadde løsnet fra skroget slik at brettet istedet for å være dobbelt konkavt nå var konvekst. Det viste seg at det mellom "skroget" og "skallet" var drøye 3 cm på det meste, så får vi bare se om vi klarer å få inn litt epoxylim og vakumpakket brettet nok til at skallet igjen fester seg til skroget. Så får vi se om brettet blir like bra som det var.....

Tragisk..........

Ligger rett ut i sofaen og skjelver av feber og hoste anfall. Ute blåser det liten til stiv kuling og jeg har lukket vinduene samt trukket for gardinene for å prøve å ikke bli minnet på hva jeg går glipp av. Regner med at resten av gjengen koser seg gløgg i hjel på Larkollen på en av årets beste dager.

Sommer, sol og plenty med vind på Larkollen

Endelig en klassisk juli dag på Larkollen. Meterologen lovet vind fra s/v men var tydeligvis usikker på styrken, 11-14 m/s ble redusert til 8-11 m/s hos dansken. Men gledelig nok ble det den første meldingen som var riktig. Noen av gutta hadde sjanset på en tur til Haby og gikk dermed glipp av en klassik dag med 4,4m2 føre på Larkollen. Odd-Steinar, Kjetil og undertegnede var til tider alene på "Hvalen". Ingen av oss klagde men det var ikke fritt for at vi lurte litt på hvor resten av de "crewet" hadde gjort av seg. Gledlig nok var det for tydeligvis for mye vind for kiterne, de fant seg vel en grein de kunne henge i og holdt seg stort sett på land.

Odd-Steinar hadde imidlertid andre planer, tror han prøvde seg på minst 20 backloops. Han får "A for effort", men det manglet jo litt på finishen. Keep up the good work Odd-Steinar, tirsdag er det meldt mer vind, da sitter den sikkert. Selv hadde jeg sikkert mange muligheter til å gå for backloopen, det var i alle fall ikke høyden i hoppene det skortet på........men tirsdag er det muligens nye muligheter og da.....

Beklager at det ikke ble noen bilder men, fotografen ble litt ivrig på vannet, noen som førte til at kameraet ble liggende i bilen. Dere får heller bruke fantasien.

Ringenäs herre

Etter et par timer på vannet i Båstad pakket vi sammen og gav vår lokal guide beskjed om å vise vei til Ringenäs i Halmstad. Etter store omkjøringer grunnet flom på E6 og en forvirret "locals" fant vi omsider frem til Ringenäs og kunne fort konstantere at det fortsatt blåste mer en nok, bølger var det også nok av, de største rundt 3 meter. Og ikke minst det var forstatt bedre vinkel vind/bølger en vi noen gang har hatt i Apelvike. Det var ikke klokkeren sideshore men det lignet mistenkelig. Vi rigget umiddelbart kastet oss på brettene for å leke med større og kraftigere bølger en de vi hadde hatt i Båstad bare 1 time tidligere. Jeg fant fort ut at her var det best og bruke det minste jeg hadde og hadde mye morro med 75liter og 4,4m2. Putte (Ringenâs Herre) har jo alltid skrytt voldsomt av stedet og han var virkelig gearet. Det gikk i forlengs, baklengs m.m. ikke alle like vellykkede men det står respekt av baklengsforsøk på 3 meters ramper. Synd bare at nesen på brettet hans brakk i et av forsøkene. Selv hadde jeg ikke like avanserte hopp som Putte men var rimelig fornøyd når jeg tok av på en perfekt rampe og fikk mitt høyeste hopp på mange mange år, kult også at Jørgen kunne observere det hele mens han kom ridene innover på den neste bølgen, Får bare håper at jeg ikke skremte vettet av mannen. Etter hvert måtte vi desverre pakke sammen å setter kursen hjemmover mot Oslo, til tross for at vi ikke var hjemme før kl.01.30 på natten var vi helt klare på at det var det værdt.

En ting er i alle fall sikkert, Ringenäs skal få flere besøk av team vakum

Båstad er mer en bare tennis

Båstad 8 juli 2007

Søndag morgen fulgte Jørgen, Bjørn og undertegnede etter "Putte" og "Krille" sydover på E6 fra Varberg hvor Paul allerede hadde rigget 4,7m2. Målet var et pointbreak i nærheten av Båstad som etter sigende skulle lever klokkeren sideshore på vestlige vindretninger. Etter en drøy time bak rattet var vi fremme og gledelig nok så skulle det vise seg at vår "locals" hadde rett. Nydelige med bølger rullet inn mot pointbreaket. Prøvde meg først med 5,0m2 men fant fort ut at 4,4m2 nok var mer passende. Etter litt mer rigging kom jeg meg opp til pointet og kunne kose meg med fine skulderhøye bølger som rullet inn rundt pointet og inn i bukta. Det må jo sies at det ikke kom bølger å ri hver gang vi kom inn over pointet, men alt i alt hadde vi 2 timer med hyggelige cleane sideshore bølger sammen med bare 7-8 seilere på vannet.

Kvelds session i Apelviken

På kvelden lørdag 7 juli lovet meterologen "friske" vinder på den svenske vestkysten. Det var mange vindsugne nordmenn som hadde tatt veien til Varberg denne helgen. De fleste var så sugne på surf at da en frisk bris slo inn i Apelviken på formiddagen, ble det rigget i høyt tempo før folket kom seg på vannet og fikk seilt i nærmere 2 timer før vinde forsvant. Først rundt kl.19.00 kom de friske vindene og etter hvert også bølgene, synd for de som hadde brent mye krutt tidligere på dagen. Jørgen, Bjørn og undertegnede hadde stor suksess med å vente på bedre tider og belønningen var en lørdagskveld fylt med mye bølger og etter hvert mindre og mindre seilere på vannet. Når vi tok de siste bølgene rundt kl. 22.30 var det bare oss som var igjen på vannet. Etter en kjapp dusj gikk turen til John's Place hvor vi fikk servert hummer og cremè brulè, selv om kjøkkenet egentlig var stengt for et kvarter siden, Stor takk til betjeningen for en perfekt avslutning på en herlig kveld i Apelviken.

Alle bildene er tatt på formiddagen når folk flest brukte 5,3m2 eller større. På kvelden seilte Bjørn og jeg med 5,0m2 mens Jørgen cruiset rundt med 4,7m2 og en 75 liter Goya Custom

Klassisk Apelvikendag

Jørgen, Pekka, Paul og undertegnede satte alle vår lit til meterologene som lovet kuling fra vest og nord/vest i Varberg. Etter en kjapp runde hos arbeidsgiver ble 2 feriedager bevilget og bilen pakket onsdag kveld. Etter drøye 4 timer på E6 var vi framme i Varberg hvor vinden allerede pumpet inn, noe som lovet godt for morgen dagen. Etter en natts søvn i bilen med regnet trommene på taket og vinden som røsket godt i bilen var vi klare for action allerede før kl.10.00. Regnet ramlet ned i store mengder og vinden var vel foreløpig ikke helt så bra som vi forventet. Meterologen hadde imidlertid lovet bedring både med tanke på regn og ikke minst mer vind utover formiddagen. Når klokken paserte 12 klarte vi ikke å vente lenger, vinden hadde økt men det kom fortsatt godt med dråper fra oven. Vi rigget 5,3m2 og det skulle vise seg å holde noen timer. Jeg prøvde meg først med brettet på 96 liter men da det viste seg at brettet hadde delaminert var det bare å bytte til lillebror på 88 liter noen som viste seg å holde lenge.

Vi seilte i noen timer med bølger som på det største kanskje var i overkant av 3 meter. Hadde flere fine rides på vei innover. Det er jo så deilig å neste sette seilet nøytralt og kunne surfe på bølgene, mange 8 tall på bølgene ble det denne dagen. Etter hvert ble 5,3m2 for stort og jeg byttet til 4,4m2, noe som var helt greit. Jørgen prøvde seg t.o.m. med 4,7m2 og sitt nye leketøy. Til tross for at mannen veier rundt 90 kilo raste han rundt på en Goya Custom på 75 liter uten problemer.

Litt over kl.1800 var det 4 godt fornøyde Larkollen locals som brukte de siste kreftene til å bære utstyret opp til bilene og pakket sammen med brede smil i solbrente ansikt. Solen hadde jo selvfølgelig kommet frem neste med en gang vi kom oss på vannet.

Kan jo ikke nekte for at sideshore forholde er bedre men vi hadde i alle fall en herlig dag i Apelviken som ble avsluttet med en bedre middag på John's før Pekka og Jørgen rettet nesa hjemover mot Oslo, Paul og undertegnede tok tidlig kvelden i håp om at også morgendagen skulle bringe vind.