Snart på Cabo Verde

4. mars reiser Jørgen, Thomas, Else-Marie, Tor, Paul og jeg til Cabo Verde for 2 uker med bølger og vind, følg med her for reise dagbok

Topptur på Haukelifjell

På vei hjem over Haukelifjell slo prognosene om vindstille til, med en gang vi hadde passert vannskillet forsvant vinden og vi begynte å speide etter potensielle toppturer i nærheten av veien. Etter hvert fant vi en topp som så lovende ut. Bilen ble parkert og klatringen til toppen begynte omsider etter at vi hadde mobbet Frank nok til at han kom seg ut av bilen og fant frem snowboardet. Etter en halvtimes trasking i varierende snøforhold var vi omsider på toppen og kunne nyte utsikten over viddene på Haugelifjell i den visshet at vi var de første som kjørte snowboard fra denne toppen, Frank var første mann nedover før Jørgen satte utfor, selv ble jeg siste mann ned da en måtte forevige denne naturopplevelsen med bilder.
Turen ned tok ikke lange tiden med var vel verdt spaserturen opp, spesielt når vi ble møt av resten av gjengen som også hadde forlatt Røldal og akkurat rakk frem for å se oss sette utfor fra toppen.

Røldal med 3 meter snø

Jørgen, Frank og jeg pakket bilen med Snowboard og satte kursen for Røldal den første helgen i februar. Meterologene meldte strålende vinter vær, noe det også ble. Ble litt betenkt når vi kjørte over Haukelifjell natt til lørdag og termostaten i bilen viste 25 minus utenfor bildøra. Vel fremme i Røldal hadde imidlertid tempraturen steget til overkommelige 12 minus, noe det også var når vi krøp ut av køya lørdag morgen. Etter frokost var det bare å komme seg ut i bilen og kruse opp til Røldals skisenter som lå badet i solskinn. Etter en tur opp med stolheisen og deretter videre oppover med en av anleggets andre heiser var vi på toppen av anlegget og kunne nyte utsikten i solskinn og vindstille. Bakken vi hadde forann våre føtter skulle vist nok ha mest snø i europa. Dessverre var det noen dager siden det hadde snødd men til tross for dette fikk vi allerede på den første turen ned flere deilige rides i løssnøen. Nede i bunnen av bakken fant jeg igjen Jørgen og Frank som hadde gitt full gasssss. Frank litt for mye, noe som hadde resultert i en ufrivillig forlengs salto etter at tuppen på brettet hadde kjørt seg fast i løssnøen.
Etter en ny tur opp med heisen traverserte vi et stykke sammen med resten av gjengen, men da vi tidlig mistet kontakt med våre kjentfolk valgte vi å avbryte ekspedisjonen og i stedet sette utfor med tunnelåpningen som mål. Nedover gikk det ikke alltid i løssnø men i store trekk var dette en av de bedre rides vi hadde på turen, spesielt den siste delen ned på tunnelen var det mye bra løssnø. Neste tur prøvde vi oss på østsiden av stolheisen , her var det litt slakkere bakker men desto mer urørt snø . Her forsatte vi å leke oss også etter lunch og fikk mange rides i variert terreng. Lørdag kveld ble det skikkelig kraftfor i form av Pasta og kjøttsaus, servert med mange gode snowboard og surfe historier i hytta til Petter og hans svenske venner.

Søndagen opprant med det samme været men det hadde begynt å blåse, det viste seg fort att østavind ikke er noe særlig gunstig for heisene i Røldal og disse var da også stengt.

Etter en kjapp telefon til Haukeli fjell skisenter ble Frank, Jørgen og jeg enige om å sette kursen hjemmover og heller legge inn en stopp på Haukelifjell der det etter sigende ikke blåste. Konklusjonen etter å ha testet noen av bakkene i Røldal må vel være at her skal vi tilbake, potesialet er enormt og en dag med 30 cm nysnø her må jo være et eventyr.