Hemsedal january 2006 |
Den siste uken i januar fikk jeg en telefon fra min gode venn Frank, han hadde tenkt seg en tur til Hemsedal kommende helg og hadde plass til en til i bilen. Først takket jeg nei, men etter en tur i Tryvannskleiva med 30-40 cm pudder på torsdagskvelden ble det helt klart for meg at denne turen måtte jeg ikke gå glipp av. Etter en kjapp telefon til Frank mens jeg satt i heisen ble det klart at det fortsatt var en plass ledig.
Sjelden har jeg vel vært mer fornøyd med og ha endret mening. Allerede under bilturen oppover Hallingdal var det helt klart at dette kom til å bli en tur utenom det vanlige, biler og busser lå strødd i grøftekantene mens snøen lavet ned og fortsatte å komme i store mengder hele natten. Når vi morgenen etter kjørte bort til bakken i Hemsedal allerede kl. 08.00 var det allerede laaaang kø i heisen av forventningsfulle alpinister som tålmodig ventet i 17 minusgrader, blå himmel og helt vindstille på at heisen skulle starte så alle kunne komme seg opp i bakkene og nyte av 1 (en) meter med PUDDER. Når vi omsider kom opp til toppen ble det helt klart at dette var ekstreme forhold, selv i de bratteste hengene hadde vi problemer med å få skikkelig fart på brettene. Etter hvert som vi ble vant til forholdene begynte vi å større glede av alt puddere, her var det bare å hive seg utfor selv steder jeg normalt aldri hadde vurdert å kjøre på en normal dag.
Tryna man var det bare å grave seg ut og håpe at det var noen spor i nærheten som man kunne bruke til å få fart på brettet. Frank opplevde noen ganger at han selv stående oppreist forvant i snøen og måtte grave seg ut. Skal ikke skrive så mye mer om forholdene da bildene bedre forteller den historien.